Pyreneisk Gjeterhund

Historikk: Det er ikke så mye man vet om historien til den Pyreneiske gjeterhunden. Rasen kommer fra Frankrike, og er antageligvis en av de eldste franske rasene. De kommer fra de Pyreneiske alpene hvor de er brukt som gjeterhund i flere århundre.  Det var først på slutten av 18tallet at rasen ble kjent. I 1897 presenterte grev Henri de Bylandt rasen, og det resulterte i en offisiell standard i 1926. Den franske hæren tok i bruk rasen i 1916, de brukte den som ”brevdue”/kommunikasjon, mange døde, og rasen ble kraftig redusert. I 1923 gikk oppdrettere sammen for å ivareta denne unike rasen, og klubben Reunion des Amateurs de Chiens Pyrèenes ble grunnlagt. Klubben eksisterer den dag i dag, og foruten om den Pyreneiske gjeterhunden ivaretar klubben tre andre Pyreneiske raser. På 50-tallet ble rasen virkelig lagt merke til pga turisme, og siden da har populariteten bare fortsatt å vokse.

Pyrren er en middels stor til liten gjeterhund som ennå brukes i de Pyreneiske alper. Det er to typer av denne rasen; den langhårete (poil long) og den korthårete (face rase). Det er en lettlært, livlig og vennlig rase. Den er full av liv og full av fart, og det er en hund som elsker å jobbe. Agility er et ypperlig bruksområde, samt lydighet. Egner seg også godt som redningshund. Rasen trenger masse sosialisering fra tidlig alder, og får den det, blir den et kjært familiemedlem. Den er kjent for å leve lenge, og 14 år er ikke unormalt, enkelte individer blir både 16 og 17 år gamle. Rasen har ikke noen kjente sykdommer, men i noen tilfeller kan det forekomme HD.

Tanker om avlsråd - referat av Trude Kolset

Rasestandard

Hjemland: Frankrike.
Helhetsinntrykk: Noe under middels størrelse og utstråler et maksimum av energi. Alltid med et årvåkent, intelligent og granskende uttrykk som sammen med meget livlige bevegelser gir et karakterisk helhetsinntrykk ulik andre raser.
Hode: Kileformet. Ansiktet utgjør den dominerende delen av hodet. Skallen moderat utviklet, nesten flat og harmonisk avrundet på sidene. Svakt markert stopp. Sort nesebrusk. Rett, litt kort snute. Kraftige tenner, saksebitt men tangbitt tillatt. Mørke øyne. Ører temmelig korte, verken for høyt eller lavt plassert på skallen.
Hals: Ganske lang og muskuløs.
For- og baklemmer: Velvinklet, muskuløse lår. Poter ganske flate, ovale. Tredeputene dekket med pels som går under poten og mellom tærne.
Kropp: Lett benstamme, overlinje ganske lang, men stram. Lenden kort og lett buet. Ganske kort og avfallende kryss. Bryst moderat utviklet. Halen relativt kort, lavt ansatt og danner en krok ytterst. Godt behåret. Halen skal ikke gå over rygglinjens forlengelse når hunden er oppmerksom.
Hud og pels: Huden ofte dekket av mørke farger uansett farge. Pels enten lang eller middels lang, tett, flat eller lett bølget. Struktur noe mellom geitehår og saueull. Snutepelsen kortere og mindre tett, øynene synlig. Fargene er fawn i forskjellige nyanser, brindle, grå, sort eller harlekin (blue merle).
Mankehøyde: Hannhunder 40-48 cm. Tisper 38-46 cm. +2 cm tolereres hos meget typeriktige individer.